Jeg trenger din støtte

Vil du gjøre slutt på lidelsene jeg og mange, mange andre rever og mink opplever hele vårt liv? Da håper jeg at du stiller opp og viser din støtte utenfor Stortinget fredag 11. september kl 17.
Jeg hadde blitt så glad vis dere mennesker kunne samle dere, vi trenger deres hjelp! Håper at jeg kan se at det er mange som bryr seg om meg. Det hadde vært godt å vite her jeg sitter dag ut og dag inn.

Bli med i markering mot pelsdyroppdrett

 

Furcoat

Hvorfor meg?

I dag gjorde jeg noe dumt... jeg gikk på YouYube for å se hva andre pelsdyrene driver på med der ute i verden....



























Jeg fant også filmer av mink, men jeg kommer ikke til å vise de til minkene som holder til i radene bortenfor meg. Det har jeg ikke hjerte til. Jeg har sett hvordan de forsøker å la vannet fra drikkeautomaten renne over dem og hvordan de drømmer om det å kjenne vannet rundt seg når regnet har lagd store dammer utenfor...










Skulle ønske jeg ikke visste...

Noen ganges føles alt så utrolig urettferdig. Hvorfor sitter jeg her dag ut og dag inn, når de er der ute? Jeg vil ikke være bitter, men det er vanskelig å tenke annerledes når jeg ser de andre luske rundt på andre siden av gjerdet om kvelden, fri til å gjøre akkurat hva de vil. Hva tenker de om oss? Bryr de seg egentlig om oss?  

Er det noen som bryr seg om meg, egentlig?


Jeg jo kun en rev av mange... en rev som i følge mennesket ikke er verdt mer enn prisen for skinnet mitt.... I dag kjenner jeg at jeg er sliten, sliten av livet og det å håpe på noe bedre...

Påstanden stemmer ikke

Jeg har brukt de siste dagene på å observere media og hva som blir sagt. Jeg forundret meg over at jeg på fredag 4. september leste overskriften "-Bildebevisene fra pelsdyrfarmen er falske". Dette tenkte jeg umiddelbart ikke kunne stemme. La meg representere resultatet av undersøkelsene mine:


Dato


Pelsbonden - 18. august

Bonden påstår at han umiddelbart fant revene 18. august. Han avviser påstanden om at Nettverk for dyrs frihet var der 25. juli.

- Jeg mater dyrene mine hver dag og ville oppdaget det dersom noen av dem hadde synlige skader. Dette ville i så fall blitt kontrollert. Jeg merker med en gang hvis noe er galt fordi da slutter dyrene å ta til seg mat, sier 36-åringen.
Dagbladet 4. september 

 Nettverk for dyrs frihet - 25. juli

Metadataen til orginalbildene fra farmen viser at bildene er tatt om formiddagen 25. juli. Det har blant annet NTB sjekket ut.
 

Odd Harald Eidsmo, inforsmasjonsansvarlig i Dyrebeskyttelsen Norge, bekrefter overfor Dagbladet han at så videoen av skadde dyr fra den aktuelle farmen allerede kvelden 3. august.

Aktivist Per Arne Tøllefsen som var på farmen sier til aftenposten:
–Vi kom uanmeldt til farmen i 09-tiden om morgenen 25. juli uten å snakke med noen. Det kan vi dokumentere med bensin- og leiebilregninger.
–De kan vel være fra hvilken som helst tur?
–Ja, men vi var i NRK med bildene 10. august. Da var det fortsatt en uke før farmeren angivelig fant dyrene. Hvis han virkelig er der hver dag, er det pussig at det tok så lang tid før han oppdaget det såkalte byttet. 

Hendelsesforløp


Pelsbonden
Hvordan fant dere ut at disse to revene som ble funnet ikke hørte til på denne gården?
- Jeg ble tilkalt av dyreeieren på bakrunn av at han hadde funnet to rever, disse to revene her, utenfor farmen. Og når han skulle finne et bur å sette dem tilbake til, da fantes det ikke ledige bur. Men i dette buret stod det to rever som han ikke ville vedkjenne seg, som var skadde og avvikende atferd.

Videointverju av veterinær Are Krogh, Dagbladet 04.09.09  

-Morgenen den 18. august gikk det to rever å tusla rundt gjerdet. (Reporter: Inne på farmen fant han to dyr som han mente ikke hørte til på hans farm.) -En som hadde skader, og en som hadde atferdsproblemer. - Da tok jeg å avliva den som var skadd umiddelbart. Så varsla jeg politiet om at et eller annet har skjedd på farmen min.

Tv2 nyhetene 04.09.09. klokken 19.30: 

Men -  i en annen forklaring sier pelsbonden følgende:

-Når jeg kom for å fôre og kom inn på hus nr 5, så var det et bur der som det var to dyr som ikke jeg kunne gjenkjenne at dem stamma fra min farm.
(Reporter: Etter at farmeren fant de ukjente revene, så anmeldte han forholdet til politiet, han fikk en veterinær til å DNA teste han-dyrene på farmen for å bevise sin uskyld).
NRK Distriktsnyhetene Hedmark og Oppland 04.09.09 

De to revene og buret
 

Pelsbonden
Veterinæren og pelsbonden sier de to ukjente revene ble funnet i et bur. En med skade og en med atferdsproblemer. De to revene som tilhørte farmen ble funnet utenfor gjerdet til farmen. Enkelte medier skriver også at de skal ha blitt funnet i et bur utenfor farmen, men de er i fåtall.

Nettverk for dyrs frihet
I bakgrunnen av buret til der hvor revene skal ha blitt funnet i filmen til Dagbladet ser du yttergjerdet til farmen. Derimot vil du i filmen av reven med atferdsproblemer -  også kalt stereotyp atferd - tydelig se et pelsdyrskur i bakgrunnen. Det gjør du også i filmen med den skadde revungen. Denne filmen viser også at revungen er alene i et mindre bur.

Alle de andre revene

Pelsbonden
- Her er det iallfall ikke en valp som har avbitt noe som helst slags lemmer som strider i mot noe som har med dyrevern å gjøre, i hvert fall.
Tv2 nyhetene 04.09.09. klokken 19.30: 

Pelsbonden forklarer derimot til dagbladet to dager senere hvorfor Nettverk for dyrs frihet fant flere rever som manglet hale på farmen hans:
- Når revevalpene er nyfødt og revetispa skal slikke dem rene, hender det at hun knekker halen deres, enten fordi navlestrengen henger seg fast eller fordi hun er hardhendt og valpehalene er så små og skjøre. Men dette gror fort og dyrene lider ikke, sier han.
Dagbladet 6. september


Nettverk for dyrs frihet skal ha funnet rundt 30 valper som manglet hale på farmen.

 
Se bilder og film fra farmen her
 

Siden jeg bor på en pelsgård selv så vet jeg ganske mye om livet her. Jeg er utrolig glad og takknemlig for at noen bruker all sin fritid på å prøve å hjelpe meg. Dette er mennesker som verden burde hatt mange flere av. De ser meg som en rev og et eget individ, ikke som en kommende pelskant eller nedre del av en pelsjakke. Det må også ha vært utrolig tøft for dem å se oss slik....

Min datter Ravina

I går satt jeg lenge og lot tankene komme og gå. Da tankene kom til Ravina hang det seg opp. Jeg er så bekymret for henne - og meg selv. Det går noen uhyggelige rykter her om at hvis du som avlstispe ikke får mange nok barn så samles du inn sammen med valpene til vinteren. Ravina var mitt eneste barn denne våren.

Ravina og meg.

Som enebarn har hun ikke hatt muligheten til å sosialiseres med andre reveunger slik naboungene har fått gjøre. Vi snakket ofte sammen, men jeg kunne se på henne at hun savnet noen på sin egen alder. Et hver enebarn gjør vel kanskje det?

Det er ikke lenge siden bonden kom og flyttet henne bort fra meg. Som han gjør hvert eneste år. Tar barna mine fra meg.

Ravina var livredd da han stakk revetangen inn i buret, grep om nakken hennes før han tok tak i halen og dro henne ut av buret. Jeg knurret til han og ba han slippe henne, men han overså meg. Jeg rakk akkurat å si til Ravina at det kom til å gå bra og at jeg elsker henne, før hun og bonden forsvant ut av rekken her jeg bor.

Min nydelige Ravina.

Jeg skal ikke la meg selv miste troen på at vi sees igjen, det orker jeg ikke å gjøre. Jeg trenger håpet om at ting skal bli bedre, selv om jeg innerst inne føler at ting bare kan bli verre....

Velkommen

Du lurer kanskje på hvorfor jeg, som en rev, ønsker å ha en blogg? Eller kanskje du ikke visste at det var mulig?

Jeg heter Reve Enka og er tre år gammel. Jeg er mor til ni; tre jenter og en gutt født våren 2007, to gutter og to jenter født i 2008 og i år fikk jeg kun en valp; Ravina.

Jeg har lyst til å fortelle litt om hvordan mitt daglige liv er, slik at du kan prøve å sette deg inn i min situasjon.
Jeg bor ute i skogen, iallfall nesten. Jeg kan se trærne, lukte rådyrene og høre fuglene - men gresset har jeg aldri fått kjenne på. Ofte tenker jeg på hvordan den følelsen må være? Det lysegrønne gresset som ser så mykt ut. Jeg blir like fascinert hver vår når den mørke og kalde bakken forvandles til en myk og lys eng. Tenk å kunne gjemme seg i gresset, usynlig for alt og alle!

Situasjonen her jeg bor er stressende, men jeg har på en merkelig måte blitt vandt til det. I mitt bur har jeg plass nok til å nesten strekke meg helt ut på langs, selv om jeg som oftest ligger krøllet sammen i høyre hjørne bort fra åpningen. Hver eneste vår opplever jeg de unge revenes desperate forsøk på å nå bort til gresset. Jeg har sittet her lenge nok til å forstå at dit når vi ikke bort. Men det gjør det ikke mindre vondt å se dem, de unge som bare vil være frie og leke sisten blant trærne. For det vet jeg andre rever gjør, jeg har sett dem utenfor gjerdet som skiller oss. Uforstårlig er det hvordan de har kommet seg ut fra husene sine, jeg skulle ønske jeg visste....

Her bor jeg. 

Dagene mine er ikke så forskjellige, egentlig er de helt like mesteparten av året. Jeg våkner like før soloppgang, mens det ennå er mørkt. Ligger og tenker en stund før jeg hører bonden komme. Han kommer kjørende på en liten traktor. Maten bli sprøytet ut fra traktoren og opp på buret. Smaken er den samme hver eneste gang. Jeg får i meg litt mat før jeg legger meg tilbake i hjørnet mitt. Etter å ha spist sovner jeg som oftest. Noe av det beste jeg vet - om ikke det aller beste, er å sove. Sakte forsvinner jeg inn i en ukjent og spennende verden hvor jeg er fri til å oppleve alt jeg vil. Der møter jeg også barna mine igjen. Du tror kanskje at en revemor ikke savner ungene sine når de er borte? Savnet mitt er grufullt ekte for meg...